30-11-2009

Bill.mrk: Underholdning. Hjelp.

Jeg er syk. Og de siste dagenes sykeleie har fått meg til å innse én ting: Jeg trenger et alternativ til laptopen som my first, my last, my everything når det kommer til hjemmeunderholdning. Hjemmelaget (tro det eller ei) konseptskisse:

Pinlig nok har jeg fint lite peiling på hva som er hot and not på dette feltet akkurat nå, men jeg prøver å bli litt klokere. Jeg har hvertfall noen specs å forholde meg til:

• Ikke TV
  Når jeg en vakker dag skal innrede ordentlig blir det uten TV i stua. Det er mange flere alternativer som dukker opp hvis man slipper å ta hensyn til en diger skjerm som må stå et bestemt sted. En liten projektor som kan rettes mot en vegg er det minste av flere onder.
• Trådløs overføring fra PC til mediasenter
  En mediasenterdings som kan kommunisere trådløst med laptopen er en fordel. Gjerne for overføring av filer som kan lagres lokalt, og helst med mulighet for å streame direkte fra laptopen også, hvis ikke dingsen kan kobles til nett og logge på Voddler eller lignende selv.
• Blu-ray
  Trylledingsen må også ha mulighet til å spille av DVD og Blu-ray.
• Lyd
  Uten ønske om å framstå som kravstor hadde det også vært praktisk å ha mulighet til å koble til en forsterker og noen høyttalere et eller annet sted i kjeden.

Jeg erkjenner at jeg ikke er 16 år og oppdatert på alt lenger. Det store spørsmålet blir da: Hva trenger jeg? Kan en PS3 være enigmamaskinen som leder meg på rett spor?

Update: Twitter foreslår Apple Mini med Plex. Skeptisk. Ikke til eple-sekten, men til manglende Blu-Ray.

28-11-2009

Thåström – Kort biografi med litet testamente

Thåström – Kort biografi med litet testamente

I farta kommer jeg ikke på noen bedre tv-øyeblikk fra 2009 enn dette. Perfect 10.

05-11-2009

Permafrost

Av og til er man nødt til å spørre seg selv hvorfor man gidder. Av og til har man ikke noe valg. 2010 blir kanskje sesongen der jeg begynner å bry meg igjen.

Lite viser virkeligheten klarere enn å ankomme Briskeby 40 minutter før avspark i sesongen siste, betydningsløse kamp. Det virket ikke som en god idé da, men det var kanskje disse 40 minuttene som måtte til for å overbevise fornuften om at den perverst uvirkelige sannheten faktisk er høyst reell. For det er lite som vitner om den forhåndsannonserte opprykksfesten man ble forespeilet 12 måneder tidligere når dama i billettkontrollen annonserer at ni personer har ankommet, ni personer som er i ferd med å finne plassene sine innenfor murene på en arena som nå står som et monument over alt som ikke har gått som planlagt i Hamkam etter at Ståle sa takk for seg og dro til København for det som virker som en halv evighet siden.

Jeg setter meg et passende sted, tallet på setet og på billetten stemmer ikke overens, men akkurat denne ettermiddagen kommer ingen til å bry seg. De neste par-tre timene fortoner seg som en kald fornøyelse. Mark Knopfler prøver å varme publikum, men idag er ikke Walk of Life godt for stort annet enn å få noen fortapte sjeler til å mimre om det som en gang nesten har vært. Man kommer aldri til himmelen som Hamkam-tilhenger. Kampen begynner, Hamkam tar en tidlig ledelse, fire tideverv passerer og når dommeren endelig blåser for pause går et lettelsens sukk gjennom den lille menigheten som snart går i samlet flokk i retning kaffe og pølser.

Jeg har ikke føtter.

Andre omgang begynner. Hamkam scorer. Scorer igjen. Skeid scorer. Scorer igjen. Speaker annonserer at 1300 er på plass. Hvor de siste tusen har gjemt seg vites ikke. Dommeren blåser av.

Varmekabler har aldri vært mer kjærkomne.

Sannheten er like klar som den er trist. Dette er 2. divisjon. Og av en eller annen grunn ser jeg fram til sesongstart. Fortsettelse følger.