Dette kunne vært en reiseskildring fra en tur til Italia der jeg oppdaget verdens beste tomater, og traff en gammel mann i en liten landsby som av verdens beste tomater lagde verdens beste tomatjuice. Det kunne vært en historie som på en velskrevet måte tok for seg mat, drikke, kultur og møter med eksentriske personligheter langt utenfor allfarvei. Det kunne vært en artikkel som avsluttes med noen oppskrifter man tok med seg på veien. Hvis du er på leten etter noe slikt kan jeg anbefale å lese noen av Andreas Viestad sine fortellinger. Denne teksten handler om å være fyllesyk i Oslo.

Bakfylla er en lumsk herremann, og jeg føler at jeg har hilst på de fleste av hans personligheter opp gjennom årene. Av og til hilser han såvidt på før han helt uten forvarsel forsvinner, av og til holder han meg med selskap gjennom en hel dag i sofaen foran NRK-sporten, av og til hjelper han naboen med å hamre i veggen, og av og til – og dette skjer stadig oftere – formaner han meg til å spise og drikke de merkeligste retter. Jeg har hatt dager der jeg ikke har klart å tenke på annet enn oliven og appelsinjuice, fylte vinblader og tzatziki, spekesild med rå eggeplomme, og videre. Bruk fantasien. Men den siste tiden har kun én ting stått i hodet på bakfylla: Tomatjuice.

Tomatjuice er en fantastisk væske. Jeg vil ikke ukritisk kalle det en drikk all den tid den har en konsistens og smak som ligger farlig nær god gammel Toro tomatsuppe, og jeg skal heller ikke påstå at det smaker så veldig godt. Men hvis man først velger å drikke denne juicen skal man vite at det antageligvis er det sunneste man kan ha i seg, og den har en intens smak som tar knekken på det meste. I en bakfyllasituasjon er ikke det nødvendigvis noen ulempe. Den siste tiden har jeg blitt fullstendig avhengig, uansett dagsform.

Jeg er selvsagt ikke den første personen i verden som har oppdaget tomatjuicens fortreffelige egenskaper. Det finnes et utall drinker basert på tomatjuice, der Bloody Mary må sies å være den mest kjente. Men man drikker ikke disse for å bli full. Man drikker dem for å ha noe å nippe til å en hotellbar eller på en flyreise. Eller for å reparere. Og å reparere formen er nesten som en vitenskap å regne. Likevel er de fleste reparasjonsdrinker ganske like i oppbygningen: Tomatjuice, litt chili eller tabasco, litt alkohol, kanskje et rått egg, og med fordel en paracet eller to som en siderett. Man tager hva man haver. Poenget er å stabilisere magen, drepe hodepine og få litt rundere kanter på frynsete fyllenerver. Oppskrifter på såkalte prairie oysters, med og uten alkohol, finnes det flust av på nett. Men egentlig trenger man bare én, nemlig den styggeste av dem alle. Så kan man heller variere med oppskriften som man vil. Skål, og god bedring.

Red-Eye

1/4 liter øl
1 shot vodka (all sprit går. Johnny Walker Black Label herjer her)
8-10 dæsjer med Tabasco
1 egg
1/4 liter tomatjuice

Finn fram et halvlitersglass og fyll halvt opp med øl. Dynk på med en shot sprit, og sleng oppi et rått egg. Legg til Tabasco etter ønske og topp med kald tomatjuice. Ikke tenk. Drikk fort.