Let me admire your bike for a minute - ordene tilhører en yngre belgisk mann som tilsynelatende ser ut til å være opptatt med å fotografere noen eldre motorsykler på toppen av Koppenberg. Fra en sykkelnerd til en annen er dette en helt meningsfylt ting å si. Dessverre er ikke beundringen rettet mot min farkost men snarere mot pappas Pinarello Prince som ligger noen prisklasser over, men akkurat det er et nederlag jeg kan leve med.

"Wegdek in sleechte staat" - oversettelse unødvendig
Det finnes dog andre nederlag som er verre. Vi har akkurat syklet opp, eller i det minste prøvd å sykle opp, den infamøse brosteinsbakken Koppenberg i det belgiske distriktet Flandern. Etter en visitt til de franske alper, med Col du Galibier og Alpe d’Huez på menyen har undertegnede og opphavet endret på de opprinnelige planene om å lete etter lange motbakker i området som binder sammen Sveits, Frankrike og Italia, og heller bestemt oss for å ta den lange turen til den belgiske landsbygda. For noe må man jo finne på i sommerferien. Så nå befinner vi oss på toppen av Koppenberg, en liten bakke på drøye 600 meter om man tar med flatene før og etter det bratteste partiet. Skjønt, etter å ha cruiset opp tidligere nevnte bakker i Alpene i behagelig tempo har jeg endelig møtt veggen i det jeg trodde var en oppskrytt liten kneik. I det jeg skal til å gå løs på det bratteste partiet bestemmer fysikkens lover at friksjonen mellom bakhjulet mitt og det elendige brosteinsunderlaget skal forsvinne, hastigheten synker mot 0 km/t mens jeg febrilsk prøver å få spinningen til å slutte, og jeg blir noe motvillig nødt til å løsne skoene ut av pedalene før jeg tipper over i ståltrådgjerdet som følger langs den smale veien. Plastsålene under skoene er ikke så mye bedre egnet for føret, og det tar sin tid før jeg kommer til et punkt i bakken der det er slakt nok til å få igang sykkelen igjen.
Så var kanskje ikke den belgiske mannens kommentar så helt ute på jordet. For en som kom opp hele bakken uten å måtte kapitulere var pappa. Nederlaget er komplett. Også kan vi jo late som om det bare var på grunn av sykkelen.
—-
Jeg er langt ifra den første som har feilet i forsøket på å komme opp Koppenberg i Flandern. Bakken ble fjernet fra vårklassikeren Flandern Rundt (Ronde Van Vlaanderen) i 1987 etter denne hendelsen der Jesper Skibby som på dette tidspunktet lå alene i tet ble forbi- og delvis overkjørt av rittdirektørens bil:
Etter noen runder med vedlikehold og utbedringer har den igjen blitt tatt i bruk i sykkelritt. Denne videoen viser tydeligere akkurat hvor tøff denne bakken er, og her er det Fabian Cancellara som må gi tapt når kjedet rett og slett ryker av:
Situasjoner med full stopp hos en rytter, med påfølgende kaos, stopp og fall i flokken som kommer bak er også noe man må regne med i dette monsteret av en brosteinsbakke:
Og enden på visa? Jeg gleder meg til å prøve meg igjen en vakker dag!