Category Archives: Hverdagsfilosofi

Hold meg i hånden, ta meg med

Eller slipp taket. La meg reise.

Mål og mening

Noe er i ferd med å endres. Jeg gremmes over at jeg er satt ut av en forkjølelse fordi jeg ikke har tid til å være syk, Excel og nettbanken har blitt to verktøy som går hånd i hånd, og tv-spill er ikke hva de en gang var. Lykken er ikke en dag uten planer men en tom innboks når jeg åpner Outlook om morgenen, jeg tar meg selv i å kjøpe kvasilitteratur om hvorfor vi gjør feil og hvordan vi kan unngå dem, og etter den siste samtalen med banken har jeg fått grønt lys til å hoppe inn i boligmarkedet. Det er den samme historien om og om igjen. Jeg blir eldre, og tiden står et øyeblikk stille slik at jeg rekker å se det skje.

Alt handler om resultater. Bunnlinja. Man setter seg mål, analyserer utfallet og prøver å trekke ut lærdom slik at man neste gang oppnår bedre resultater. Slik er hverdagen i privatlivet og i jobb. Jeg merker at denne filosofien ikke er helt forankret i førstnevnte, men i jobben begynner jeg å se en antydning til at vi nærmer oss et spor. Strategi er er ord som kastes mye rundt nå for tiden. Jeg bør kanskje sette meg ned og utarbeide en personlig strategi, tanken gir meg dog frysninger.

Det ruller og går videre uansett. Jeg er meg og jeg er her. Jeg gremmes over at en forkjølelse setter meg ut av spill når det er så mye jeg har lyst til å ta tak i på jobb. Excel og nettbanken gir meg et klart og tydelig bilde av hvor mye penger jeg fortsatt vil ha til ren og skjær forlystelse selv etter at jeg har kjøpt leilighet om ikke altfor lang tid. Jeg har ikke planer, men begynner å se mange muligheter. Jeg gjør fortsatt feil, og lærer mens jeg snubler. Og på toppen av det hele er innboksen i Outlook tom. For hver dag som går blir jeg én dag eldre, og jeg prøver å nyte hver eneste en.

I’ve been going through a lot just to find this perfect spot:

Frykt og avsky i Oslo

Chickens before they hatch

Det er vår. Man kan spise lunsj på taket på et bygg på Fornebu og se innover Oslofjorden uten å anse det som en form for straff. Jeg risikerer ikke å dø av urbane snøskred (selv om flaggene til rasfare.no og den fantastisk kreative konkurrenten fareforras.no fortsatt vaier i vinden) når jeg beveger meg gatelangs i byens mangfoldige strøk og nabolag. Hundemøkka som åpenbarte seg da snøen forsvant har for lengst blitt tråkket ned i asfalten og skylt vekk etter noen dager med lett regn, og til og med søpla som stråler om kapp med ugresset i fortauskantene ser ut til å avta i mengde, om enn bare i underbevisstheten. I det store og hele er det en ganske ok tid på året. Så dette handler egentlig ikke om frykt og avsky i det hele tatt. I tider som denne er det bare å gjøre som Google og se de lyse sidene. Kylling for hat.

(Også hører man på MGMT – Congratulations. Noen etterlyste musikktips…)

Rikets tilstand

Kort oppsummert:

Ok, kanskje ikke så ille. Men arbeidslivets gleder er mange og varierte. Trøsten får være at jeg har nok å drive med i tiden fremover.