wysiwyg

På randen av et eller annet

Noen mennesker klarer å dreie alle samtaler inn på det temaet som opptar dem mest. Og da gjerne noe som er fullstendig uinteressant for alle de andre involverte parter. Jeg lover på tro og ære å forsøke å ikke bli sånn, men det er ikke alltid like enkelt. Det ble nok dessverre litt sykkelprat i forbindelse med gårsdagens Cut Copy-konsert og påfølgende bytur.

Hva skal man si? Jeg har i mitt liv gått aktivt til verks for å trene såpass få ganger at jeg nesten husker hvert eneste forsøk. Et par kamikaze-løpeturer i selskap med tungtransport langs riksvei 715 ut av Trondheim kan nevnes. Et ensifret antall besøk på SATS for å prøve å bli klok på noe som hadde urovekkende mange fellestrekk med torturredskaper likeså. Så når jeg nå har gjort min spede inntreden i syklingens verden, og attpåtil liker det, er litt sykkelsnakk kanskje noe man bare må regne med. Men jeg skal prøve å beherske meg. Eventuelt velge meg noen nye venner.

Så ja, jeg har altså kjøpt meg flunkende ny sykkel. De første tre dagers forsiktige testing har resultert i 145 tilbakelagte kilometer, og jeg har allerede rukket å få alvorlige betenkeligheter knyttet til veddemålet om å være først opp Mont Ventoux neste sommer. Jeg har også lært at motbakker er mye verre i virkeligheten enn på TV. For ikke å snakke om motvind. På vei over åkrene i Rælingen og Enebakk i går, med Øyeren i det fjerne og noe som virket som full storm rett imot vurderte jeg seriøst å ringe etter taxi opptil flere ganger. Men jeg lærte også at man kommer hjem til slutt bare man fortsetter å tråkke.

I dag fikk kroppen en høyst nødvendig hviledag. Men i morgen er det bare å hive seg på igjen. Jeg gleder meg allerede til å komme hjem fra jobb.